18. Kom, lat oss nyta ¬kjærleiksrusen,hyggja oss i elskhug ¬til morgonen gryr.
19. For mannen min er ikkje heime,han er ute på langferd.
20. Pengepungen tok han ¬med seg,fyrst ved fullmånetid ¬kjem han heim.»
21. Ho vann han ¬med lokkande ord,med falske lipper ¬forførte ho han.
22. Han fylgjer etter henne ¬med det same,lik ein okse dei fører ¬til slakting,eller ein hjort som går i fella,
23. til pila borar seg inn i levra;han liknar fuglen ¬som flyg i snaraog ikkje skjønar ¬at det gjeld livet.
24. Så høyr no på meg, mine born,lyd på orda frå min munn!
25. Lat deg ikkje lokka til å veljadei vegar framand kvinne går,villa deg ikkje inn ¬på hennar stigar!
26. For mange har ho gjeve ¬banesår,talrike er dei ho har felt.
27. Frå hennar hus ¬går vegar til dødsriket,dei fører til dødens mørke rom.