1. Ein einstøing ¬fylgjer sin eigen hug,med stort hell yppar han strid.
2. Dåren bryr seg ikkje ¬om godt skjøn,han vil visa ¬kva han tenkjer sjølv.
3. Kjem gudlaus mann, ¬kjem vanvørdnad òg,og med skam fylgjer spott.
4. Ein manns ord ¬er som djupt vatn,og visdoms kjelde ¬er ein bekk som vell fram.
5. Det er ille ¬å halda med skuldig mannog driva den rettferdige ¬bort frå retten.
6. Dårens lipper valdar strid,og munnen hans ropar ¬etter riset.
7. Dårens munn ¬er til skade for han sjølv,og lippene er ei felle for han.
8. Ord av ein baktalar ¬er som dei beste retter,dei sig ned i kroppen.
9. Den som er lat i sitt arbeid,han er bror til øydaren.
10. Herrens namn ¬er eit festningstårn;dit spring den rettferdige ¬og vert berga.