1. Stig ned og set deg ¬i molda,Babels dotter, du unge møy!Set deg på jorda, ¬utan kongsstol,du kaldeardotter!For du skal ikkje lenger kallastden fine og bortskjemde møy.
2. Ta kverna fram og mal!Legg sløret bort, ¬lyft slepet opp,så foten vert berr,og du kan vassa over elvar.
3. Dei skal kle av degog sjå deg naken.Eg tek hemn og sparer ingen,
4. seier vår utløysar.Herren, Allhærs Gud, ¬er hans namn.Israels Heilage er han.
5. Set deg stilt,og gå inn i mørkret,du kaldeardotter!For du skal ikkje lenger kallastdronning over kongerike.
6. Eg var harm på mitt folkog førte vanære ¬over mitt arveland.Eg gav dei i dine hender,og du hadde ikkje medkjensle ¬med dei.Jamvel på gamle folkla du ditt tunge åk.
7. Du sa: «Eg skal for alltid ¬vera dronning!»Du la deg ikkje dette på hjartaog tenkte ikkje på endelykta.
8. Så høyr då dette, du nytesjuke,som sit så tryggog tenkjer med deg sjølv:«Eg og ingen annan!Eg skal ikkje sitja enkjeog aldri leva barnlaus.»