9. Bedre var det å falle for sverdenn å falle for sult,tæres bort og bli dreptav åkrer uten grøde.Jod י
10. Kjærlige kvinnerkoker barna sine,de er blitt maten deres.Folket, min datter, er knust.Kaf כ
11. Herren har øst av sin harme,tømt ut sin brennende vrede.Han har satt fyr på Sion,grunnvollene fortæres av ild.Lamed ל
12. Ingen konge på jorden,ingen i hele verden troddeat en motstander eller fiendekunne komme inn gjennom Jerusalems porter.Mem מ
13. Det hendte fordi profetene syndetog prestene førte skyld over seg.De lot blodet av rettferdigeflyte i byen.Nun נ
14. Blinde flakker de om i gatene,tilsølt med blod,ingen kan røreklærne deres.Samek ס
15. «Av veien! Uren!» roper folk til dem.«Av veien! Ikke rør!»De flykter og flakker omkring.Alle folkeslag sier: «De får ikke bo her.»Pe פ
16. Herren selv har spredt dem,han vil ikke se dem lenger.De aktet ikke presteneog var ikke nådige mot de gamle.Ajin ע
17. Vi holder ut, øynene blir såre,vi ser forgjeves etter hjelp.Vi har stått på vakt og speidetetter et folk som ikke kunne hjelpe.Tsade צ
18. De voktet hvert skritt vi tok,vi kunne ikke gå på gatene våre.Enden var nær, vår tid var ute,ja, enden var kommet.Qof ק
19. De som jaget oss, var raskereenn ørnene under himmelen.Over fjellene forfulgte de oss,i ørkenen lå de og lurte på oss.Resj ר