1. Gullet har mistet sin glans,det fine gullet er forandret!De hellige steinene ligger strøddpå alle gatehjørner.Bet ב
2. Sions utvalgte sønner,verdt sin vekt i gull,blir regnet som leirkar,et verk fra pottemakerens hånd!Gimel ג
3. Selv sjakaler holder spenene fram,de lar ungene suge.Men folket, min datter, er blitt hjerteløstsom strutsen i ørkenen.Dalet ד
4. Spedbarna er tørste,tungen klistrer seg til ganen.Småbarna tigger om brød,men ingen gir dem en bit.He ה
5. De som spiste lekre retter,faller om i gatene.De som ble fostret opp i skarlagen,kaster seg over dyngene.Waw ו
6. Skylden til folket, min datter,er større enn synden i Sodoma,som brått ble ødelagtuten at noen hadde rørt henne.Zajin ז
7. De innvidde i folket mitt var renere enn snø,mer skinnende enn melk.Kroppen deres var rødere enn koraller,lemmene var av safir.Het ח
8. De er blitt svartere enn sot,en kjenner dem ikke igjen på gaten.Huden strammer seg om knoklene,den er blitt tørr som ved.Tet ט
9. Bedre var det å falle for sverdenn å falle for sult,tæres bort og bli dreptav åkrer uten grøde.Jod י
10. Kjærlige kvinnerkoker barna sine,de er blitt maten deres.Folket, min datter, er knust.Kaf כ
11. Herren har øst av sin harme,tømt ut sin brennende vrede.Han har satt fyr på Sion,grunnvollene fortæres av ild.Lamed ל
12. Ingen konge på jorden,ingen i hele verden troddeat en motstander eller fiendekunne komme inn gjennom Jerusalems porter.Mem מ
13. Det hendte fordi profetene syndetog prestene førte skyld over seg.De lot blodet av rettferdigeflyte i byen.Nun נ
14. Blinde flakker de om i gatene,tilsølt med blod,ingen kan røreklærne deres.Samek ס
15. «Av veien! Uren!» roper folk til dem.«Av veien! Ikke rør!»De flykter og flakker omkring.Alle folkeslag sier: «De får ikke bo her.»Pe פ
16. Herren selv har spredt dem,han vil ikke se dem lenger.De aktet ikke presteneog var ikke nådige mot de gamle.Ajin ע
17. Vi holder ut, øynene blir såre,vi ser forgjeves etter hjelp.Vi har stått på vakt og speidetetter et folk som ikke kunne hjelpe.Tsade צ
18. De voktet hvert skritt vi tok,vi kunne ikke gå på gatene våre.Enden var nær, vår tid var ute,ja, enden var kommet.Qof ק
19. De som jaget oss, var raskereenn ørnene under himmelen.Over fjellene forfulgte de oss,i ørkenen lå de og lurte på oss.Resj ר
20. Herrens salvede, vår pust,ble fanget i gravene deres.Det var om ham vi sa:«I hans skygge skal vi leve blant folkene.»Sjin ש
21. Fryd og gled deg, datter Edom,du som bor i landet Us.Men begeret kommer også til deg,du skal bli full og kle deg naken.Taw ת
22. Din skyld er betalt, datter Sion,aldri mer vil han føre deg bort.Men din skyld, datter Edom, straffer han deg for,dine synder viser han fram.