9. Dei lyfter munnen mot himmelen,og tunga fer omkring på jorda.
10. Difor vender folk seg til deiog syg i seg deira ord.
11. Dei seier: «Korleis skulle Gud vita om det?Har Den høgste kjennskap til noko?»
12. Slik er dei urettferdige,støtt er dei trygge og aukar sin rikdom.
13. Fåfengt har eg halde hjartet reintog vaska hendene i uskuld.
14. For eg vart plaga heile dagen,tala til rette kvar morgon.
15. Hadde eg sagt: «Slik vil eg tala»,då hadde eg svike dine born.
16. Så tenkte eg etter, ville skjøna dette.Det var pinefullt å sjå,
17. heilt til eg gjekk inn i Guds heilagdom;då skjøna eg kva framtid dei får.
18. Ja, du fører dei ut på glatte vegar,du får dei til å falla og bli knuste.
19. Brått går dei til grunne,det er slutt, dei endar i redsle.
20. Dei er som ein draum når ein vaknar.Du foraktar synet av deinår du reiser deg, Herre.
21. Så lenge eg var beisk i hjartetog det stakk i nyrene,
22. var eg dum og visste ingen ting,som eit fe var eg mot deg.