20. For det skapte vart lagt under forgjengelegdom, ikkje av eigen vilje, men etter hans vilje som gjorde det slik. Likevel var det håp,
21. for òg skapningen sjølv skal bli frigjord frå slaveriet under det forgjengelege og få den fridom som Guds born skal eiga i herlegdomen.
22. Vi veit at heilt til denne dag sukkar og stønnar heile skapningen saman, som i fødselsrier.