15. Brød frå himmelen gav du deimot hungeren,og vatn lét du strøyma frå bergetmot tørsten.Du baud dei dra innog ta landet i eige,det som du med lyft handhadde lova dei.
16. Men dei var hovmodige og stivnakka,fedrane våre,dei høyrde ikkje på dine bod.
17. Dei nekta å høyraog hugsa ikkje dine undersom du hadde gjort for dei.Dei var stivnakkaog tok seg ein leiarfor å venda attende til slaveriet i Egypt.Men du er ein Gud som tilgjev,du er nådig og mild,sein til vreide og rik på miskunn,og du forlét dei ikkje.
18. Dei støypte seg jamvel ein kalvog sa: «Dette er din gudsom førte deg opp frå Egypt.»Og dei spotta grovt.
19. Men i di store miskunnforlét du dei ikkje i ørkenen.Skysøyla veik ikkje frå dei om dagen,men førte dei på vegen;og eldsøyla veik ikkje frå dei om natta,men lyste opp vegen dei skulle gå.