11. Og er det nokon stad dei ikkje tek imot dykk og ikkje vil høyra på dykk, skal de fara derifrå og rista støvet av føtene. Det skal vera eit vitnemål mot dei.»
12. Så tok dei ut og forkynte for folket at dei skulle venda om.
13. Dei dreiv ut mange vonde ånder og salva mange sjuke med olje og lækte dei.
14. Kong Herodes fekk òg høyra om Jesus, for no var namnet hans vide kjent. Somme sa: «Døyparen Johannes er reist opp frå dei døde. Difor er desse kreftene verksame i han.»
15. Andre sa: «Han er Elia», og endå andre: «Han er ein profet, som ein av dei gamle profetane.»
16. Men då Herodes høyrde det, sa han: «Det er Johannes, han som eg lét halshogga. Han er vekt opp att.»
17. For Herodes hadde sendt ut folk for å gripa Johannes, kasta han i fengsel og binda han. Dette gjorde han for Herodias' skuld. Henne hadde Herodes gift seg med, endå ho var kona til Filip, bror hans.
18. Og Johannes hadde sagt til han: «Du har ikkje lov til å ha kona til bror din.»
19. Difor var Herodias ute etter han og ville få han drepen, men ho greidde det ikkje.
20. For Herodes hadde respekt for Johannes; han visste at han var ein rettferdig og heilag mann, og han heldt si hand over han. Når han høyrde Johannes, vart han uroleg og rådvill. Likevel høyrde han gjerne på han.
21. Men så baud det seg eit høve: På åremålsdagen sin heldt Herodes eit festmåltid for stormennene sine og for offiserane og dei fremste i Galilea.
22. Då kom dotter til Herodias inn og dansa. Herodes og gjestene vart så oppglødde over dette at kongen sa til jenta: «Be meg om kva du vil, så skal eg gje deg det.»
23. Han svor på det og sa: «Kva du enn bed meg om, skal du få, om det så er halve kongeriket mitt.»
24. Ho gjekk ut og spurde mor si: «Kva skal eg be om?» «Hovudet til døyparen Johannes», svara ho.
25. Straks skunda ho seg inn til kongen og bar fram ønsket sitt: «Eg vil at du no med det same skal gje meg hovudet til døyparen Johannes på eit fat.»