3. Gjennom heile denne lange tida har de ikkje svikta brørne dykkar, men har til denne dag halde dykk til dei boda som Herren dykkar Gud gav dykk.
4. No har Herren dykkar Gud late brørne dykkar få kvile, slik han lova dei. Dra difor heim til landet de eig, som Moses, Herrens tenar, gav dykk på den andre sida av Jordan.
5. Men følg nøye og trufast bodet og lova som Moses, Herrens tenar, baud dykk: at de skal elska Herren dykkar Gud og alltid gå på hans vegar, så de held boda hans, held dykk til han og tener han av heile dykkar hjarte og heile dykkar sjel.»
6. Så velsigna Josva dei og sende dei av garde, og dei drog heim til telta sine.
7. Til den eine halvparten av stammen til Manasse hadde Moses gjeve land i Basan, og av Josva hadde den andre halvparten fått land på vestsida av Jordan, saman med brørne sine. Då Josva sende dei heim til telta, velsigna han dei
8. og sa til dei: «No fer de heim att med store rikdomar, med mykje fe, med sølv og gull, kopar og jern og ei mengd med klede. Del no med landsmennene dykkar det hærfanget de har teke frå fienden.»
9. Rubenittane, gadittane og halvparten av Manasse-stammen vende så heim. Dei lét israelittane vera att i Sjilo i Kanaan og drog til sitt eige land, til Gilead, som høyrde dei til ved det ordet Herren hadde tala gjennom Moses.
10. Då rubenittane, gadittane og halvparten av Manasse-stammen kom til Geliot ved Jordan, i Kanaan, bygde dei eit altar der ved Jordan, eit stort altar.
11. Men israelittane fekk høyra at rubenittane, gadittane og halvparten av Manasse-stammen hadde bygd altaret i Gelilot ved Jordan, rett imot Kanaan, som var området til israelittane.
12. Med ein gong israelittane høyrde dette, kom heile Israels forsamling saman i Sjilo for å gå til krig mot dei.
13. Men først sende israelittane Pinhas, son til presten Elasar, til rubenittane, gadittane og halvparten av Manasse-stammen, i Gilead.
14. Saman med han sende dei ti leiarar, ein leiar for kvar stamme i Israel. Kvar av dei var den øvste leiaren for sin familie blant Israels mange tusen.
15. Dei kom til rubenittane, gadittane og halvparten av Manasse-stammen i Gilead og tala til dei. Dei sa:
16. Så seier heile Herrens forsamling: Kva er dette for truløyse mot Israels Gud? De vender dykk i dag bort frå Herren ved å byggja eit altar; de set dykk opp mot Herren.
17. Var det ikkje nok med den synda vi gjorde oss skuldige i ved Bet-Peor? Det har vi enno ikkje reinsa oss for, og det har ført ulukke over Herrens forsamling.
18. Og no vil de likevel venda dykk bort frå Herren! Dersom de set dykk opp mot Herren i dag, vil han i morgon visa sin harme mot heile Israels forsamling.
19. Dersom landet de har teke til eigedom, er ureint, så kom over til Herrens eige land, der Herrens bustad står, og ta dykk bustad iblant oss! Men gjer ikkje opprør mot Herren og mot oss ved å byggja dykk eit eige altar i tillegg til altaret for Herren vår Gud.
20. Vart ikkje heile Israels forsamling ramma av Herrens harme den gongen Akan, son til Serah, fór med svik og tok av det som var bannlyst? Og han var ikkje den einaste som måtte døy for den ugjerninga han hadde gjort.
21. Då tok rubenittane, gadittane og halvparten av Manasse-stammen til orde og sa til hovdingane for Israels tusen: