9. Det er ikkje talet på år som gjev visdom,dei gamle veit ikkje alltid kva som er rett.
10. Difor seier eg: Høyr på meg!Eg òg vil seia mi meining.
11. For eg venta medan de tala,lytta etter forstandmedan de leita etter ord.
12. Eg høyrde nøye på dykk,men ingen har vist at Job tek feil,ingen har gjeve han svar på tiltale.
13. Sei ikkje: «Vi har funne visdom hos han.Berre Gud kan vinna over han, ikkje menneske.»
14. For han har enno ikkje retta talen sin til meg,og eg skal ikkje svara han slik de gjorde.
15. Dei er mållause og svarar ikkje meir,orda sviktar dei.
16. Skulle eg venta når dei ikkje talar,når dei berre står der utan svar?
17. Eg òg må ha rett til å tala,eg òg vil seia mi meining.
18. For eg blir fylt av ord,ånda i mitt bryst driv meg.
19. Mitt bryst er lik uopna vin,lik nyfylte skinnsekker som held på å rivna.
20. Eg vil letta trykket ved å tala,opna leppene og gje svar.
21. Eg gjer ikkje forskjell på folk,vil ikkje smigra nokon,
22. for smiger veit eg ikkje av.Elles kunne min skapar snart rykkja meg opp.