21. For kva bryr vel han seg om etterslektanår hans tid er ute?
22. Men kven kan læra Gud,han som dømmer dei høgste?
23. Den eine døyr i si velmakt,heilt igjennom sorglaus og roleg,
24. med bytter fulle av mjølk,knoklar med saftig merg.
25. Den andre døyr med bittert sinnog har aldri smaka det gode.
26. Begge må liggja i støvet,dekte av makk.
27. Eg kjenner tankane dykkar,planane de pønskar ut mot meg.
28. For de spør: «Kvar er stormannens hus?Kvar er vel teltet der dei lovlause budde?»