19. Berre til dei vart landet gjeve,der drog ingen framande gjennom.
20. Den lovlause lever i uro alle sine dagar,valdsmannen lever ikkje mange år.
21. Redslene syng i øyret hans,i fredstid kjem nokon for å herja.
22. Han har ikkje håp om å sleppa unna mørkret,han er utpeika til å falla for sverd.
23. Han streifar om etter brød – men kvar er det?Han veit at ein mørk dag står klar for han.
24. Naud og trengsle skremmer han,som stridsklare kongar overmannar dei han.