46. Mist ikkje motet og ver ikkje reddenår rykta går i landet,eit rykte det eine åretog eit anna det neste.Vald rår på jord,og herskar står mot herskar.
47. Difor, sjå, dagar skal komadå eg straffar gudebileta i Babelså heile landet blir til skammeog alle der blir drepne og fell.
48. Himmel og jord og alt som er i dei,skal jubla over Babelnår dei som herjar,rykkjer inn frå nord,seier Herren.
49. De som vart drepne i Israel:Også Babel skal fallaslik dei som vart drepne over heile jorda,fall for Babels skuld.
50. De som slapp unna sverdet,far bort, bli ikkje ståande her!Hugs på Herren i eit land langt borteog tenk på Jerusalem!
51. «Vi vart til skamme,måtte høyra spott,vanære dekte andleta våre;for framande har kome inni heilagdomen, Herrens hus.»
52. Difor, sjå, dagar skal koma, seier Herren,då eg straffar gudebileta hennar;i heile landet skal dei såra stønna.
53. Om Babel stig opp til himmelenog styrkjer si festning i det høge,skal eg senda folk som herjar henne,seier Herren.
54. Høyr skriket frå Babel,eit stort samanbrot i landet til kaldearane.
55. Det er Herren som herjar Babelog gjer ende på hennar kraftige røyst.Bølgjene brusar som veldige vatn,larmen gjev gjenlyd.