Apostelgjerningane 22:4-12 Bibelen 2011 Nynorsk (N11NN)

4. Eg har bunde både kvinner og menn og fått dei kasta i fengsel, ja, til døden har eg forfølgt dei som heldt seg til denne Vegen.

5. Det kan eg ta øvstepresten og heile Rådet til vitne på. Dei gav meg brev til brørne i Damaskus, og eg drog dit for å leggja òg dei som var der, i lenkjer og føra dei til Jerusalem for å få dei straffa.

6. Men då eg var på vegen og nærma meg Damaskus ved middagstid, hende det brått at eit sterkt lys frå himmelen stråla omkring meg.

7. Eg fall til jorda og høyrde ei røyst som sa: ‘Saul, Saul, kvifor forfølgjer du meg?’

8. ‘Kven er du, Herre?’ spurde eg. Han sa til meg: ‘Eg er Jesus frå Nasaret, han som du forfølgjer.’

9. Dei som var med meg, såg lyset, men høyrde ikkje røysta som tala til meg.

10. ‘Kva skal eg gjera, Herre?’ spurde eg. Og Herren svara: ‘Reis deg opp og gå inn i Damaskus! Der skal dei seia deg alt det du er sett til å gjera.’

11. Eg kunne ikkje sjå, så sterk hadde glansen av lyset vore. Men dei som var med meg, tok meg i handa og leidde meg inn til Damaskus.

12. Ananias, ein from mann som levde etter lova og hadde godt ord på seg hos alle jødane der,

Apostelgjerningane 22