9. Kvar avgift og alle heilage gåver som israelittane kjem til presten med, skal vera hans.
10. Alle heilage gåver skal vera hans. Alt nokon gjev til presten, skal vera hans.
11. Herren sa til Moses:
12. Tal til israelittane og sei til dei: Set at ei kvinne kjem på avvegar og er utru mot mannen sin,
13. og ein annan mann har samleie med henne. Men mannen hennar veit ikkje om det, for ho har gjort seg urein i det skjulte. Det er ikkje vitne, og ho blir ikkje teken på fersk gjerning.
14. Men så kjem det sjalusi over mannen, og han får mistanke om at kona hans har gjort seg urein. Det kan òg henda at det kjem sjalusi over mannen så han mistrur kona si endå ho ikkje har gjort seg urein.
15. Då skal mannen ta kona si med seg til presten og bera fram offer for henne, ein tiandedels efa byggmjøl. Han skal ikkje slå olje over det og ikkje leggja røykjelse på. For det er eit matoffer for sjalusi og eit påminningsoffer om synd.
16. Presten skal føra kvinna fram og stilla henne framfor Herrens andlet.
17. Så skal han henta heilagt vatn i ei leirskål og ta noko av støvet som er på golvet i bustaden, og ha det oppi vatnet.
18. Når presten har stilt kvinna fram for Herrens andlet, skal han løysa håret hennar og leggja påminningsofferet i hendene hennar; det er eit grødeoffer for sjalusi. I si eiga hand skal presten halda det beiske forbanningsvatnet.
19. Så skal presten ta kvinna i eid og seia til henne: «Så sant ingen mann har lege med deg, så sant du ikkje har kome på avvegar og gjort deg urein for mannen din, skal du vera fri frå dette beiske forbanningsvatnet.
20. Men har du kome på avvegar frå mannen din og gjort deg urein, og har ein annan enn mannen din lege med deg»
21. – og no skal presten ta kvinna i eid med forbanningseiden og seia til henne: «må Herren gjera deg til eit teikn på forbanning midt blant folket ditt, må Herren la underlivet ditt falla ned og morslivet svella opp.
22. Må forbanningsvatnet koma ned i innvolane dine, så morslivet svell opp og underlivet fell ned.» Og kvinna skal seia: «Amen, amen.»