1. Til korleiaren. Etter «Mut labbén».Ein Davids-salme.
2. Eg vil takka deg, Herre, ¬av heile mitt hjartaog fortelja om alle dine under.
3. Eg vil gleda og fagna meg i degog lovsyngja ditt namn, ¬du Høgste.
4. For mine fiendar drog seg ¬tilbake,dei snåva og gjekk til grunne ¬for ditt åsyn.
5. Ja, du har ført mi sak ¬og min strid,har sett deg på trona, ¬du rettvise domar.
6. Du truga folkeslag, ¬gjorde ende på dei vondeog strauk ut deira namn ¬for evig.
7. Fienden er ferdig, ¬øydelagd for alltid;folket dreiv du ut or byane,og ingen minnest dei meir.
8. Herren tronar til evig tid,han har reist sitt domarsete.
9. Han dømer verda med rettferd,feller rettvis dom over folkeslag.
10. Herren er ei borg ¬for dei trælka,ei borg i trengselstider.