5. Det var eit synsom når ein lyfter ¬øksar i tjukke skogen.
6. Så slo dei sund ¬all treskurden dermed bile og brekkjern.
7. Dei sette eld på din heilagdom,heilt til grunnen vanhelga deistaden der ditt namn bur.
8. Dei tenkte: ¬«Vi gjer dei alle til trælar!»Kvart gudshus i landet ¬brende dei.
9. Vi ser ikkje våre eigne faner.Det finst ikkje lenger ¬nokon profet,og det finst ingen hjå oss ¬som veitkor lenge dette skal vara.
10. Kor lenge, Gud, ¬skal dei driva sin spott,dei som står deg imot?Skal fienden for alltidfå vanvørda ditt namn?
11. Kvifor held du handa di att?Ta di høgre hand frå barmen,og gjer slutt på dette!
12. Men du, Gud, ¬er min konge frå gamal tid,du som gjer frelsesverk ¬på jorda.
13. Du kløyvde havet i ditt veldeog krasa hovuda ¬åt drakane i vatnet.
14. Du slo sund hovuda ¬åt Leviatanog gav dei til føde ¬for dyra i øydemarka.
15. Kjelde og bekk ¬lét du strøyma fram,du turka ut elvar ¬som alltid har vatn.
16. Din er dagen, og di er natta;du sette sol og måne ¬på plass.
17. Du fastsette alle grenser ¬på jorda,sommar og vinter ¬er det du som har skapt.
18. Herre, kom dette i hugnår fienden driv sin spott,og eit folk av dårar ¬vanvørder ditt namn.