7. Gud lèt einsame finna ¬ein heim,han fører ut fangar ¬til lukke og trivsel,men opprørarar må bu ¬i eit audt og avsvidt land.
8. Då du drog ut ¬framfor folket ditt, Gud,og skreid fram ¬gjennom øydemarka, Sela
9. då riste jorda, ¬og himmelen draupfor Gud på Sinai,for Herren, Israels Gud.
10. Du lét regnet strøyma, Gud,ditt arveland som var turka ut,gav du atter liv.
11. Der fekk di ætt slå seg ned;i din godleik, Gud,sytte du for dei hjelpelause.
12. Herren sender eit ord,og stor er skaren av kvinnersom kjem med gledebod:
13. «Kongar over hærar flyr! ¬Dei flyr!Kvinnene heime ¬deler hærfang.
14. Skal de verta sitjande ¬mellom kløvkorgene?Dua har sølv på vengene sine,og på vengefjørene ¬gulgrønt gull.
15. Då Den Allmektige ¬spreidde kongane,snøa det på Salmon-fjellet.»
16. Eit gudefjell er Basan-fjellet,Basan-fjellet ¬med dei mange tindar.