15. Du gjer oss til eit ordtak ¬mellom folka,lèt folkeslag ¬rista på hovudet åt oss.
16. Mi vanære har eg ¬alltid for auga,mitt andlet raudnar av skam,
17. når eg høyrer dei ¬som hånar og spottar,når eg ser min fiende ¬som vil ha hemn.
18. Alt dette har kome over oss,endå vi ikkje har gløymt degog ikkje har svike di pakt.
19. Vårt hjarta har ikkje vike ¬frå deg,våre steg har ikkje bøygt av ¬frå din veg.
20. Likevel har du støytt oss borttil den staden ¬der sjakalar held til,og løynt oss ¬i djupaste mørkret.
21. Hadde vi gløymt å tilbe ¬vår Gudog lyft våre hender ¬til ein framand gud,