20. Men dei gudlause går ¬til grunne.Som blomeskrudet på markavert Herrens fiendar borte,dei kverv som røyk.
21. Den gudlause låner ¬og gjev ikkje att,den rettferdige ¬er miskunnsam og gjevmild.
22. Dei Herren velsignar, ¬skal arva landet,men dei han forbannar, ¬skal rydjast ut.
23. Herren gjer mannens steg fastenår han likar hans ferd.
24. Om han snåvar, ¬fell han ikkje til jorda;for Herren stør hans hand.
25. Ung har eg vore, ¬og no er eg gamal,men aldri har eg sett ¬ein rettferdig forlateneller hans born be om brød.
26. Han er alltid miskunnsam ¬og låner ut,og hans etterkomarar ¬vert til velsigning.
27. Hald deg frå det vonde ¬og gjer det gode,så skal du for alltid bu trygt.
28. For Herren elskar ¬det som er rett,han forlèt ikkje sine trugne.Dei vert haldne oppe ¬til evig tid,men ætta åt dei gudlause ¬vert utrudd.
29. Dei rettferdige skal arva landetog alltid få bu i det.
30. Den rettferdige talar visdom,rett er det ¬som kjem frå hans munn.
31. Han har Guds lov i sitt hjarta,og hans steg er alltid støe.
32. Den gudlause lurer ¬på den rettferdigeog prøver å ta hans liv.
33. Men Herren gjev han ikkje ¬i hans handog lèt han ikkje dømast skuldig.
34. Venta på Herren ¬og fylg hans veg!Så lyfter han deg opp, ¬og du arvar landet;du får sjå ¬at dei vonde vert utrudde.
35. Eingong såg eg ¬ein gudlaus tyrann;han briska seg ¬som ein frodig seder.
36. Då eg sidan kom framom, ¬var han borte;eg leita, men fann han ikkje.
37. Gjev akt på den ¬som er heil i si ferd,og sjå på den som er ærleg!Det er framtid ¬for fredsæl mann.