13. Men Herren ler åt han,for han ser at hans dag kjem.
14. Dei vonde dreg sverdet ¬og spenner bogen,dei vil fella den arme og fattigeog drepa den ¬som fer ærleg fram.
15. Men sverdet skal råka ¬dei sjølve i hjarta,og bogane skal brytast sund.
16. Det vesle den rettferdige eig,er betre enn ¬den store rikdomen ¬åt dei gudlause.
17. For den makt dei gudlause har, ¬skal brytast,men Herren held ¬dei rettferdige oppe.
18. Herren kjenner dagane ¬åt dei ærlege,deira arv skal vara til evig tid.
19. Dei vert ikkje til skammar ¬i vonde tider,når hungeren herjar, ¬får dei eta seg mette.
20. Men dei gudlause går ¬til grunne.Som blomeskrudet på markavert Herrens fiendar borte,dei kverv som røyk.
21. Den gudlause låner ¬og gjev ikkje att,den rettferdige ¬er miskunnsam og gjevmild.
22. Dei Herren velsignar, ¬skal arva landet,men dei han forbannar, ¬skal rydjast ut.
23. Herren gjer mannens steg fastenår han likar hans ferd.
24. Om han snåvar, ¬fell han ikkje til jorda;for Herren stør hans hand.
25. Ung har eg vore, ¬og no er eg gamal,men aldri har eg sett ¬ein rettferdig forlateneller hans born be om brød.
26. Han er alltid miskunnsam ¬og låner ut,og hans etterkomarar ¬vert til velsigning.
27. Hald deg frå det vonde ¬og gjer det gode,så skal du for alltid bu trygt.