17. Lat ditt andlet lysa ¬over din tenar,frels meg i din truskap!
18. Lat meg ikkje verta ¬til skammar, Herre,for eg ropar til deg! Lat dei gudlause verta ¬til skammarog tagale fara til dødsriket!
19. Lat lygnlippene ¬verta mållause,dei som med hovmod ¬og vanvørdnadtalar frekt mot dei rettvise.
20. Herre, kor mykje godtdu har etla dei som ottast deg,og vist mot dei som flyr til degmidt for augo på menneska.
21. Du løyner dei i livd av ditt åsynfor menneske ¬som fer med svik og list;du gøymer dei i di hyttemot åtak av vonde tunger.
22. Lova vere Herren, ¬som på underfull vissynte meg truskap ¬i ein kringsett by.
23. Eg tenkte i min angst:«Eg er bortstøytt frå dine augo.»Men du høyrde ¬mi inderlege bøn,då eg ropa til deg om hjelp.
24. Elska Herren, alle hans trugne!Herren vernar dei trufaste,men dei som fer fram i hovmod,gjev han att i fullt mål.
25. Ver sterke og frimodige,alle de som ventar på Herren!