14. Dei spilar opp gapet mot megsom rovgriske, brølande løver.
15. Mi kraft er uttømd liksom vatn,alle mine bein har losna.Mitt hjarta er som voks,det har smelta i mitt bryst.
16. Min strupe er turr ¬som eit krusbrot,og tunga klistrar seg til ganen.Du legg meg i dødens støv.
17. Ja, hundar samlar seg om meg,ein flokk av valdsmenn ¬kringset meg;dei gjennomborar mine hender ¬og føter.
18. Kvart bein i min kropp ¬kan eg telja,folk stirer på meg ¬med skadefryd.
19. Dei skifter kleda mine ¬mellom segog kastar lodd om kappa mi.
20. Men, Herre, ¬ver ikkje langt ifrå meg,skunda deg og hjelp meg, ¬du min styrke!
21. Berga mitt liv frå sverdet,det beste eg har, frå hundevald!
22. Frels meg frå løvegapog frå villoksehorn!Du bønhøyrer meg.
23. Eg vil forkynna ditt namn ¬for mine brør,midt i lyden vil eg lova deg.
24. «Pris Herren, ¬de som har age for han,gjev han ære, all Jakobs ætt!Ja, skjelv for han, all Israels ætt!
25. For han har ikkje ¬vanvørdt ein stakkareller vendt seg frå han ¬når han var i naud.Han løynde ikkje sitt åsyn ¬for han,men høyrde han då han ropa.»