1. Til korleiaren. Etter «Morgonrodens hind». Ein Davids-salme.
2. Min Gud, min Gud, ¬kvifor har du forlate meg?Kvifor er du så langt borte ¬frå meg?Kvifor hjelper du ikkjenår eg klagar mi naud?
3. Eg ropar om dagen, Gud ¬– du svarar meg ikkje,og om natta, ¬men eg finn ikkje ro.
4. Og du er då heilag,du som tronar ¬over Israels lovsongar.
5. Til deg sette fedrane våre si lit,dei leit på deg, og du fria dei ut.
6. Dei ropa til deg og vart berga,dei leit på deg ¬og vart ikkje vonbrotne.
7. Men eg er ein makk ¬og ikkje ein mann,spotta av menneske, ¬vanvørd av folk.