1. Til korleiaren. Av David, Herrens tenar, som kvad denne songen for Herren då han hadde fria han frå alle fiendane hans og frå Saul.
2. Han sa: Herre, min styrke, ¬deg har eg kjær.
3. Herren er mitt berg og mi borg, ¬min utfriar,min Gud, mitt fjell, ¬som eg flyr til,mitt skjold, mitt frelsehorn ¬og mitt vern.
4. Eg kallar på Herren, ¬han som får lovsong,og eg vert frelst ¬frå mine fiendar.
5. Dødens lekkjer snørte seg ¬om meg,undergangsstraumane ¬skræmde meg.
6. Helheims reip vart spente ¬om meg,dødens snarer låg i min veg.
7. Då kalla eg på Herren i mi naudog ropa til min Gud.Han høyrde mi røyst ¬frå sitt tempel,til hans øyra nådde mitt rop.