127. Eg elskar dine bodmeir enn gull, ja, fint gull.
128. Difor rettar eg meg ¬etter alle dine føresegner;eg hatar alle falske stigar.
129. Underfulle er dine lovbod,difor tek eg vare på dei.
130. Dine ord gjev ljos ¬når dei opnar seg,dei gjev den urøynde skjøn.
131. Med lengsle opnar eg munnen,for eg stundar etter dine bod.
132. Vend deg til meg ¬og ver meg nådig!Det er rett mot dei ¬som elskar ditt namn.
133. Gjer mine steg faste ¬ved ditt ord,lat ingen urett få makt ¬over meg!
134. Fri meg frå menneskevald,så vil eg halda dine føresegner!
135. Lat ditt andlet lysa ¬over din tenar,og lær meg dine føreskrifter!