6. Gjev min motstandar ¬over til ein gudlaus,lat ein klagar stå ¬ved hans høgre side!
7. Lat han gå domfelt ¬frå retten,lat hans bøn verta halden ¬for synd!
8. Lat hans levedagar verta fåog ein annan ta hans embete!
9. Lat borna hans verta farlauseog kona hans enkje!
10. Lat borna flakka ikring ¬og be seg,gå tiggargang ¬frå øydelagd heim.
11. Alt han eig, skal ein ågerkar ta,framande skal rana ¬frukta av hans strev.
12. Ingen skal visa han ¬truskap meireller ynkast ¬over hans farlause born.
13. Hans etterkomarar ¬skal rydjast ut,deira namn skal strykast ¬i neste ættled.
14. Herren skal minnast ¬hans fedrars skuld,synda åt mor hans ¬skal ikkje takast bort.
15. Herren skal alltid ¬ha dei for auga,minnet om dei ¬skal rydjast ut frå jorda.
16. For han tenkte aldri ¬på å visa truskap,men forfylgde dei arme ¬og fattige,og dei motlause ¬ville han drepa.
17. Han elska å forbanna– lat forbanning råka ¬han sjølv!Han lika ikkje å velsigna– lat han aldri få velsigning!
18. Han tok forbanning på ¬som ein kledning– lat henne trengja inn ¬i hans kropp som vatn,i hans bein som olje!
19. Lat henne verta som ei kappe ¬han sveiper seg i,som eit belte ¬han alltid bind om seg!
20. Lat dette vera Herrens løntil dei som klagar megog talar vondt imot meg!
21. Men, Herre, du min Herre,gjer vel imot meg ¬for ditt namn skuld!Berga meg i din godleik ¬og truskap!
22. For eg er arm og fattig,mitt hjarta er såra i min barm.
23. Eg kverv som skuggen ¬når dagen hallar;som ei grashoppe ¬vert eg sopt bort.