22. Etter sin eigen viljeskulle han rettleia ¬kongens stormennog læra hans eldste sin visdom.
23. Så kom Israel til Egypt,Jakob var innflyttar ¬i hamittarlandet.
24. Gud lét folket sitt aukast mykjeog gjorde det sterkare ¬enn fiendane.
25. Han vende deira hug, ¬så dei hata hans folkog fór med svik ¬mot hans tenarar.
26. Då sende han Moses, sin tenar,og Aron, som han hadde ¬valt ut.
27. Dei gjorde teikn frå Gud ¬mellom folket,undergjerningar ¬i hamittarlandet.
28. Han sende mørker, ¬og då mørkret fall på,trassa dei endå hans ord.
29. Han gjorde vatnet der til blodog lét fisken deira dauda.
30. Det krydde av frosk i landet,jamvel i kongens salar.
31. På Guds påbod kom det kleggog mygg i kvar ei bygd.
32. Han gav dei hagl ¬i staden for regnog sende logande eld ¬i landet;
33. han slo ned deira vintre ¬og fikentre,ja, knuste kvart tre i riket.
34. På hans bod ¬kom ein grashoppesvermog larver i tallaus mengd.
35. Dei åt opp alt ¬som voks i landet,og grøda på marka gnog dei av.
36. Gud slo alle fyrstefødde ¬i landet,fyrstegrøda av folkets kraft.
37. Så førte han israelittane ut,og dei tok med seg sølv og gull;det var ingen ¬i hans ætter som snåva.
38. I Egypt var det glede ¬då dei drog ut,for folket skalv ¬av redsle for dei.