6. Havdjupet gøymde henne ¬som ei kappe,vatnet stod over fjella.
7. Men det flydde ¬for ditt trugsmål,laut røma for ditt toremål.
8. Det steig over fjell ¬og seig ned i dalar,til staden du hadde fastsett ¬for det.
9. Du sette ei grense ¬det ikkje går over,det skal ikkje gøyma ¬jorda meir.
10. Du lèt kjelder strøyma fram ¬i dalane,bekker renn mellom fjella.
11. Dei gjev vatn ¬til alle villdyr på marka,der sløkkjer villesla sin torste.
12. Der har fuglane ¬under himmelen reir,dei syng mellom greinene.
13. Du vatnar fjella frå din høgsal,og jorda fyllest ¬med grøda du gjev.
14. Gras lèt du gro for dyra,og for menneska vokstrar ¬som dei kan dyrka.Slik lèt du brødet koma ¬frå jorda
15. – og vinen som gjer ¬menneske glade.Du lèt andletet skina av olje,og gjev brød ¬som styrkjer mennesket.
16. Herrens tre får sløkkja torsten,sedrane på Libanon, ¬som han har planta.