Salmane 102:1-16 Bibelen 1978-85 Nynorsk (N78NN)

1. Bøn til bruk for ein lidande, når han er kraftlaus og klagar si naud for Herren.

2. Herre, høyr mi bøn,lat mitt rop nå fram til deg!

3. Løyn ikkje ditt andlet for megden dagen eg er i naud.Vend øyra ditt til meg,skund deg og svar ¬når eg ropar!

4. For mine dagar kverv ¬som røyk,mine lemer brenn som eld.

5. Mitt hjarta er slege ¬og visna som gras,for eg har gløymt ¬å eta mitt brød.

6. Eg sukkar og styn,eg er berre skinn og bein.

7. Eg liknar pelikanen ¬i øydemarka,er vorten som ugla ¬på aude stader.

8. Eg ligg vaken,eg er som ein einsleg fugl ¬på taket.

9. Mine fiendar spottar meg ¬heile dagen,dei som gjer narr av meg,brukar mitt namn ¬til forbanning.

10. Eg må eta oske som brød,eg blandar min drikk ¬med tårer,

11. fordi du er harm ¬og vreid på meg;du har då gripe meg ¬og slengt meg bort.

12. Dagen min hallar, ¬og skuggen lengjest,eg visnar bort som gras.

13. Men du, Herre, ¬tronar til evig tid,ditt minne varer frå ætt til ætt.

14. Du vil reisa deg ¬og miskunna Sion,for no er timen komen,tida då du vil visa nåde.

15. Dine tenarar elskar ¬steinane på Sionog ynkast ¬over grushaugane der.

16. Folkeslag skal ottast ditt namn, ¬Herre,alle kongane på jorda ¬din herlegdom.

Salmane 102