12. Så er då lova heilag, og bodet er heilagt, rett og godt.
13. Men har då det som er godt, valda meg døden? Langt ifrå! Det var synda som gjorde det. Ho nytta det gode til å føra meg i døden, og på den måten skulle det verta klårt korleis synda er. Gjennom bodet skulle synda verta over all måte syndig.
14. Vi veit at lova er åndeleg, men eg er eit vanmektig menneske, selt til synda.
15. For eg skjønar ikkje kva eg sjølv gjer. Det eg vil, gjer eg ikkje, og det eg hatar, det gjer eg.
16. Men gjer eg det eg ikkje vil, då gjev eg lova rett i at ho er god.
17. Så er det då ikkje eg som gjer det, men synda som bur i meg.
18. For eg veit at i meg, det vil seia slik eg er i meg sjølv, bur det ikkje noko godt. Viljen har eg, men å gjera det gode maktar eg ikkje.