31. På same vis har dei no vore ulydige, men den miskunn de har fått, skal føra til at dei no får miskunn.
32. Gud la alle under ulydnad, så han kunne miskunna seg over alle.
33. Å, for eit djup av rikdomog visdom og skjøn hjå Gud!Kor uransakelege ¬hans domar er,og kor ufattelege hans vegar!
34. Kven kjende Herrens tankar,eller kven var rådgjevaren hans?
35. Kven gav han noko fyrst,så han skulle få vederlag?
36. Av han og ved han og til han ¬er alle ting.Han skal ha ære i all æve! ¬Amen.