1. Høyr, korleis visdomsmøya ¬ropar,og vitet lyfter si røyst!
2. Ho står på bakketoppane ¬ved vegen,nett der stigane møtest.
3. Attmed portane ¬som fører inn i byen,attmed inngangen til portane ¬ropar ho høgt:
4. Eg ropar til dykk, godt folk,til menneska lyder mi røyst.
5. Lær dykk klokskap, ¬de urøynde,få vit, de dårar!
6. Høyr! Viktige ting ¬vil eg tala om,frå munnen min ¬kjem rettvise ord.
7. Mi tunge talar sanning,og lippene styggjest ¬ved det som er vondt.
8. Kvart ord frå min munn ¬er rett,det er ingenting vondt ¬eller vrangt i dei.
9. Dei er endeframme ¬for den vituge,lette å skjøna ¬for den som har kunnskap.
10. Ta imot mi åtvaring ¬heller enn sølv,den kunnskap eg gjev, ¬framfor utvalt gull.
11. For visdom er betre enn perler,av alle skattar er ingen ¬som den.