9. Når nokon vender øyra bortog ikkje vil høyra på rettleiing,då er jamvel bøna hans ¬ein styggedom.
10. Den som fører dei ærlege ¬på vonde vegar,han fell i si eiga grav,men det gode går i arv ¬til heidersmenn.
11. Ein rikmann er vis ¬i eigne augo,ein fattig som har skjøn, ¬ser kva som bur i han.
12. Når dei rettferdige jublar,er det herlegdom og glede;når dei gudlause ¬har framgang,held folk seg borte.
13. Den som løyner sine synder,går det ikkje vel;den som sannar si synd ¬og vender seg frå henne,han finn miskunn.
14. Sæl er den ¬som alltid ottast Gud,men den som gjer seg hard, ¬fell i ulukke.
15. Som knurrande løve ¬og grådig slagbjørner ein gudlaus hovding ¬for eit fattig folk.
16. Ein fyrste som ikkje har skjøn, ¬grip gjerne til vald;den som hatar urett vinning, ¬får leva lenge.
17. Ein mann som har gjort seg ¬skuldig i drap,han er på flukt mot grava,og ingen må halda han att.
18. Den som er heil i si ferd, ¬vert berga,men den som går krokvegar, ¬fell i grava.
19. Den som dyrkar si jord, ¬får eta seg mett;den som jagar etter fåfengd, ¬får nøgda av armod.
20. Ein trufast mann ¬får rik velsigning,men ingen slepp straff ¬når han spring etter rikdom.