14. Sæl er den ¬som alltid ottast Gud,men den som gjer seg hard, ¬fell i ulukke.
15. Som knurrande løve ¬og grådig slagbjørner ein gudlaus hovding ¬for eit fattig folk.
16. Ein fyrste som ikkje har skjøn, ¬grip gjerne til vald;den som hatar urett vinning, ¬får leva lenge.
17. Ein mann som har gjort seg ¬skuldig i drap,han er på flukt mot grava,og ingen må halda han att.
18. Den som er heil i si ferd, ¬vert berga,men den som går krokvegar, ¬fell i grava.
19. Den som dyrkar si jord, ¬får eta seg mett;den som jagar etter fåfengd, ¬får nøgda av armod.
20. Ein trufast mann ¬får rik velsigning,men ingen slepp straff ¬når han spring etter rikdom.
21. Det er ille å gjera skil på folk,ein kan gjera seg til brotsmann ¬for ein brødbit.
22. Den havesjuke har det ¬annsamt ¬med å vinna rikdom,og han skjønar ikkje ¬at han kjem til å lida naud.
23. Den som refser ein mann, ¬får sidan større takkenn den som fer med smiger.
24. Den som røvar ¬frå far sin og mor siog seier: «Det er ikkje synd,»han er jamgod ¬med drapsmenn.
25. Den havesjuke ¬valdar strid og trette,den som lit på Herren, trivst.