6. Den som sender bod ¬med ein dåre,høgg føtene av seg ¬og må tola hard medferd.
7. Slappe heng føtene ¬på den lame,så òg ordtak i munnen ¬på dårar.
8. Lik den som legg ein stein ¬i slyngja,er den som gjev ein dåre ære.
9. Som klungergrein ¬i handa på drukken manner ordtak i munnen på dårar.
10. Lik ein skyttar ¬som sårar kvar og ein,er den som leiger ein dåre,eller folk som råkar til ¬å gå framom.
11. Lik hunden som snur seg ¬til sitt eige spy,er ein dåre ¬som tek opp att sin dårskap.
12. Ser du ein mann ¬som trur han er vis,er det større von ¬for dåren enn for han.
13. Den late seier:«Det er ei løve på vegen,ei ungløve i gatene.»
14. Døra svingar på gjenga,den late snur seg i senga.
15. Den late stikk handa i fatet,men idest ikkje ta henne ¬til munnen.
16. Den late trur han er visareenn sju som gjev kloke svar.
17. Lik ein som tek tak i øyropå ein hund ¬som spring framom,er den som ryk opp i sinnefor ei trette ¬som ikkje kjem han ved.
18. Lik ein galen mann ¬som sender utbrannpiler og drepande skot,
19. er den som har svike ein venog seier: «Eg gjorde det ¬berre for moro.»
20. Når veden er ende, ¬sloknar elden;når baktalaren er borte, ¬stilnar tretta.
21. Det trengst kol til glør ¬og ved til eldog trettekjær mann ¬til å skapa strid.
22. Ein baktalars ord ¬er som godbitar,dei sig djupt ned ¬i kroppen.
23. Som sølvlag på ei leirskåler sleipe lipper ¬og vondskap i hjarta.
24. Ein uven skaper seg til ¬med lippene,men inni seg ber han ¬på svik.