14. Ein mann nyt godt ¬av det munnen ber fram,eit menneske får att ¬for det det har gjort.
15. Dåren held sin eigen veg ¬for den rette,men vis er den ¬som høyrer på råd.
16. Når dåren er arg, ¬vert det kjent på dagen,klok er den som teier ¬når han vert krenkt.
17. Den som seier sanninga, ¬talar rett,falske vitne fer med svik.
18. Tankelaus tale stikk som sverd,men vismenn har lækjedom ¬på tunga.
19. Den som talar sant, ¬står seg for alltid,men lygnaren ¬berre ei lita stund.
20. Dei som emnar på vondt, ¬har svik i hjarta,men glede får dei ¬som rår til fred.
21. Dei rettvise ¬kjem ikkje ut for noko vondt,men dei gudlause ¬ber ulukka i seg.
22. Herren styggjest ved den ¬som har lygn på lippene,men har godhug for dei ¬som fer ærleg fram.
23. Ein klok mann døl det han veit,dåren ropar ut sin dårskap.
24. Den som er strevsam ¬med handa, får styra,men latskap gjer mannen ¬til træl.
25. Sorg og sut ¬gjer mannen tung om hjarta,men gode ord gjer han glad.
26. Den rettferdige rettleier ¬sin neste,men vegen dei gudlause går, ¬fører vilt.