2. Mange folk skal gå av stad ¬og seia:«Kom, lat oss fara opp ¬til Herrens fjell,til huset åt Jakobs Gud,så han kan læra oss sine vegar,og vi kan ferdast ¬på hans stigar!For frå Sion skal lovlære gå ut,og Herrens ord frå Jerusalem.»
3. Han skal døma ¬mellom mange folk,skifta rett for mektige folkeslag ¬langt borte.Då skal dei smida sverda sine om til plogjernog spyda sine ¬til vingardsknivar.Folk skal ikkje meir lyfta sverd ¬mot folkog ikkje lenger læra å føra krig.
4. Men alle skal sitja trygt,kvar under sitt vintre ¬og sitt fikentre,og ingen skal skræma dei.For Herren, Allhærs Gud, ¬har tala.
5. Alle folka ferdast,kvart i sin guds namn;men vi skal evig og alltidferdast i Herren ¬vår Guds namn.
6. Den dagen, ¬lyder ordet frå Herren,vil eg samla inn dei haltande,kalla saman dei bortdrivneog dei eg har fare ille med.
7. Dei haltande gjer eg ¬til ein rest,dei bortdrivne ¬til eit mektig folk,og Herren skal vera konge ¬over dei på Sionfrå no og til evig tid.
8. Du Sions gjætartårn ¬og vakthaug,til deg skal det ein gong koma,det herrevelde du hadde før,kongemakta i Jerusalem.
9. Men no, kvifor skrik du så sårt?Er det ingen konge hjå deg?Er han som rår over deg, ¬komen bortsidan du vrid deg ¬som i fødselsrier?
10. Skrik og vrid deg, Sions dotter,som ei fødande kvinne,for no lyt du bort frå byenog bu i villmarka.Du skal koma til Babel,men der vert du berga.Der vil Herren løysa deg utor handa på fiendane dine.
11. No har mange folkeslag ¬samla seg mot deg.Dei seier: «Sion er vanæra,vi ser på henne med lyst.»
12. Men dei kjenner ikkje ¬Herrens tankarog skjønar ikkje hans plan:å samla dei ¬som korn på treskjevollen.
13. Stå opp og tresk, ¬du Sions dotter,for eg vil gje deg horn ¬av jernog klauver av kopar.Du skal knusa mange folkog vigsla deira hærfang ¬til Herren,deira gods til hansom er herre over all jorda.
14. No risp deg opp, ¬du kringsette dotter!Dei har kasta opp ein voll ¬imot oss.Med stav slår dei ¬Israels herre på kinnet.