19. Difor hata Herodias han og ville få han drepen, men ho fekk det ikkje til.
20. For Herodes hadde age for Johannes; han visste at han var ein rettvis og heilag mann, og han heldt si hand over han. Når han høyrde Johannes, vart han uroleg og rådvill; likevel høyrde han gjerne på han.
21. Men så baud det seg eit høve: På årmålsdagen sin gjorde Herodes eit gjestebod for stormennene sine og for offiserane og dei fremste i Galilea.
22. Då kom dotter til Herodias inn og dansa. Herodes og gjestene tykte så vel om dette at kongen sa til jenta: «Bed meg om kva du vil, så skal eg gje deg det.»
23. Han svor på det og sa: «Kva du enn bed meg om, skal du få, om det så er halve riket mitt.»
24. Ho gjekk ut og spurde mor si: «Kva skal eg be om?» «Hovudet åt døyparen Johannes,» svara ho.
25. Då skunda ho seg straks inn til kongen og bar fram ynsket sitt: «Eg vil at du no med det same skal gje meg hovudet åt døyparen Johannes på eit fat.»