39. Så gjekk han ut og tok vegen til Oljeberget, som han hadde for vane, og læresveinane fylgde han.
40. Då han kom dit, sa han til dei: «Bed at de ikkje må koma i freisting!»
41. Han gjekk frå dei, så langt som eit steinkast, og la seg på kne og bad:
42. «Far, om du vil, så ta denne skåla frå meg! Men ikkje som eg vil, berre som du vil!»
43. Då synte ein engel frå himmelen seg for han og styrkte han.
44. Og han kom i dødsangst og bad endå meir inderleg; og sveitten hans vart som bloddropar, som fall på jorda.
45. Då han reiste seg etter bøna og kom attende til læresveinane, fann han dei sovande, fulle av sorg.