39. Ho hadde ei syster som heitte Maria, og ho sette seg ved Herrens føter og lydde på orda hans.
40. Men Marta hadde det så annsamt med alt ho skulle stella til. Og ho gjekk bort til dei og sa: «Herre, bryr du deg ikkje om at syster mi lèt meg vera åleine om alt arbeidet? Sei til henne at ho skal hjelpa meg.»
41. Då svara Herren: «Marta, Marta! Du gjer deg strev og uro med mange ting.
42. Men eitt er naudsynt. Maria har valt den gode luten, og den skal ikkje takast ifrå henne.»