27. Og Josva sa til heile folket: «Sjå, denne steinen skal vera eit vitne mot oss; for han har høyrt kvart ord som Herren tala til oss. Han skal vitna mot dykk, så de ikkje gløymer dykkar Gud.»
28. Så lét Josva folket fara, kvar til sin eigedom.
29. Ei tid etter at dette hadde hendt, døydde Josva Nunsson, Herrens tenar, hundre og ti år gamal.
30. Dei gravla han på hans eigen heimstad, i Timnat-Serah, som ligg i Efraims-fjella, nordanfor Ga’asj-fjellet.
31. Israelittane tente Herren så lenge Josva levde, og så lenge dei endå var i live, dei gamle som levde lenger enn Josva, og som kjende til alle dei storverk Herren hadde gjort mot Israel.
32. Beina åt Josef, som israelittane hadde ført med seg frå Egypt, gravla dei attmed Sikem, på det jordstykket som Jakob hadde kjøpt for hundre kesittar av sønene til Hamor, far til Sikem, og som Josefs-sønene hadde fått til odel og eige.