1. Men det lika Jona ille, og han vart brennande harm.
2. Han bad til Herren: «Å Herre! Var det ikkje det eg tenkte då eg endå var i mitt heimland? Difor prøvde eg fyrst å røma til Tarsis. For eg visste at du er ein nådig og mild Gud, langmodig og rik på miskunn, og at du kan endra din plan, så du ikkje lèt ulukka koma.
3. Men no, Herre, ta livet mitt! For eg vil heller døy enn leva.»