16. I si høgre hand hadde han sju stjerner, og or munnen hans gjekk det ut eit kvast, tvieggja sverd. Andletet var som sola når ho skin i all si kraft.
17. Då eg såg han, fall eg ned for føtene hans som eg var død. Men han la høgre handa si på meg og sa:Ver ikkje redd! Eg er den fyrste og den siste
18. og den levande. Eg var død, men sjå, eg lever i all æve og har nyklane til døden og dødsriket.
19. Skriv opp det du har sett, det som no er og det som heretter skal koma.
20. Dette er løyndomen med dei sju stjernene som du såg i mi høgre hand, og dei sju ljosestakane av gull: Dei sju stjernene er englane for dei sju kyrkjelydane, og dei sju ljosestakane er kyrkjelydane.