14. Hovudet og håret hans var kvitt som kvit ull eller som snø, og augo som logande eld,
15. føtene var som bronse, glødd i omnen, og røysta lydde som bruset av veldige vassmengder.
16. I si høgre hand hadde han sju stjerner, og or munnen hans gjekk det ut eit kvast, tvieggja sverd. Andletet var som sola når ho skin i all si kraft.
17. Då eg såg han, fall eg ned for føtene hans som eg var død. Men han la høgre handa si på meg og sa:Ver ikkje redd! Eg er den fyrste og den siste
18. og den levande. Eg var død, men sjå, eg lever i all æve og har nyklane til døden og dødsriket.
19. Skriv opp det du har sett, det som no er og det som heretter skal koma.