7. Dei skrik mellom buskaneog klyngjer seg saman ¬mellom høge tistlar,
8. utskot og ærelause folk,som er drivne frå landet.
9. No syng dei spotteviser ¬om meg,eg har vorte eit utnemne for dei.
10. Dei styggjest ved meg ¬og held seg borte,dei blygjest ikkje ¬ved å spytta på meg.
11. Gud har gjort min bogestreng ¬slakk,han har audmykt meg;difor tøymer dei seg ikkjenår dei møter meg.
12. Deira avkom har reist seg ¬på høgre sidaog spenner føtene under meg,dei banar seg veg ¬og vil skada meg.