20. Støtt skal mi ære fornyast ¬for megog bogen få ny kraft ¬i mi hand.»
21. Folk høyrde på meg, dei ventaog var stille når eg gav råd.
22. Og når eg hadde tala,tok ingen ordet;min tale draup ned over dei.
23. Dei venta på mine ord ¬som på regn,dei opna munnen ¬som for vårregn.
24. Var dei motlause, ¬smilte eg til dei;stråla mitt andlet, ¬var ingen sorgfull.
25. Eg valde veg for dei; ¬eg sat øvst og tronasom ein konge ¬mellom sine stridsmenn,lik ein som trøystar dei ¬som syrgjer.