1. Høyr på meg,de øyar og strender,lyd etter, de folk langt borte!Frå mors liv ¬har Herren kalla meg,frå mors fang ¬har han nemnt mitt namn.
2. Han har gjort min munn ¬til eit kvast sverdog løynt meg i skuggen ¬av si hand.Han har gjort meg ¬til ei kvass pilog gøymt meg i sitt pilehus.
3. Han sa til meg:«Du er Israel, min tenar,på deg vil eg syna ¬min herlegdom.»
4. Men eg sa:«Til fåfengs har eg streva,til unyttes har eg øydt ¬mi kraft.Min rett er likevel hjå Herren,mi løn er hjå min Gud.»
5. «Og no,» seier Herren,som frå mors livhar skapt meg til sin tenar,til å føra Jakob attende til hanog samla Israel hjå han– eg er gjæv i Herrens augo,og min Gud ¬har vorte min styrke,
6. «det er for lite ¬at du er min tenarsom skal reisa opp att ¬Jakobs ætterog føra heim att ¬den frelste flokken av Israel.Eg vil gjera deg ¬til eit ljos for folkeslag,så mi frelse kan nå ¬til heimsens ende.»
7. Så seier Herren,Israels utløysar, ¬Israels Heilage,til han ¬som alle vanvørder og skyr,til han som er træl ¬under valdsherrar: Kongar skal sjå det ¬og reisa seg,fyrstar skal kasta seg ned,for Herrens skuld, ¬han som er trufast,for Israels Heilage, ¬som valde deg ut.
8. Så seier Herren:I nådens tid bønhøyrer eg deg,på frelsesdagen hjelper eg deg.Eg har skapt degog gjort deg til ei pakt ¬for folket.Du skal atterreisa landetog skifta ut odelsgrunnsom ligg aud og snau,