7. Kven er som eg?Lat han stiga fram og fortelja,ja, leggja fram for meg ¬det som har hendtalt frå eg skapte ¬det fyrste folket.Og lat han seia dei det ¬som sidan skal henda.
8. Ottast ikkje, ver ikkje redde!Har eg ikkje for lenge sidankunngjort og sagt deg det?De er mine vitne.Finst det ein Gud utan meg?Eg veit ikkje om ¬noko anna berg.
9. Dei som lagar gudebilete, ¬duger ikkje;og deira kjære gudar ¬kan ikkje hjelpa.Deira vitne ser ikkje ¬og skjønar ikkje,difor vert dei til skammar.
10. Kven lagar ein gud ¬og støyper eit bileteutan å venta seg gagn av det?
11. Alle som dyrkar det, ¬vert til skammar;dei som lagar det, ¬er berre menneske.Lat dei samlast og stiga fram!Dei skal alle fyllast ¬med redsle og skam.
12. Smeden arbeider med meiselen og strevar attmed kolelden. Han formar biletet med hamar og lagar det til med sin sterke arm. Han vert svolten og kreftene minkar. Han vert tyrst og misser sin styrke.
13. Treskjeraren spenner ut mælesnora og teiknar biletet med krit. Han ritar det opp med passar og formar det med skavjern. Så lagar han det til i manneskapnad, som eit fagert menneske, og set det i eit hus.
14. Han feller sedrar, eller han vel seg ei steineik eller ei eik, som har vakse seg sterk mellom trea i skogen. Han plantar òg eit laurbærtre, og regnet gjev vokster.
15. Dette brukar mannen til brensel. Noko tek han til å verma seg med, og noko nører han opp eld med når han skal baka brød. Men han lagar òg ein gud som han kastar seg ned for, eit gudebilete som han bøyer kne for.
16. Halvparten av treet brenner han i elden. På glørne steikjer han kjøt, et og vert mett. Så vermer han seg og seier: «Å, no er eg varm; eg merkar elden!».